TheBeijinger

2010-01-27T14:43:00.000-08:00

Gode adresser i Beijing

2010-01-27T14:36:00.000-08:00

Mitt liv i Beijing

2010-01-20T10:11:00.000-08:00

Så var det slutt, på tide å pakke koffertene og reise videre.
På mange måter har dette halvåret vært livet i miniformat.
I starten var alt nytt og spennende, og jeg kunne ikke konsentrere meg om skole,
fordi jeg ville gjøre og se alt. Siden ble jeg mer opptatt av få rutiner og få
hverdagen til å gli forbi enklest mulig, sånn at jeg fikk mer tid til å jobbe.
Og til sist husket jeg hva det hele handlet om; hvor heldig jeg var, som kunne bo i midten av midtens rike.
Og så ble ikke jobb så viktig. Selv om jeg tror de færreste bruker pensjonisttilværelsen
til å drikke så tett. Helt etter oppskriften dro mennene avsted først,
og lot jentene bli igjen alene.

Det har vært et merkelig halvår. Mat fra gaten, fly til Hong Kong,
i et bagasjerom til Indre Mongolia, leke med japanere i Lianyungang
og australiere i Beijing, kjøre limo med prinsen av Senegal, snakke kinesisk,
snakke fransk, forstå lærertysk, skreddersydde dresser, håndlavede skjorter,
hilse på Mao, fotografere, akupunkteres, spise hjerne, kikke på panda, ballett,
kinesisk opera, fugletemming, sykle rundt Tian´an Men, danse til åtte,
kysse i musikkvideo, kjøre sidecar, karaoke, 20 kroners hårklipp, syv kroners middag,
foreldrebesøk, nye venner, gamle kjente, gode dager.

Nå er det jul igjen!

2010-01-20T07:28:00.001-08:00

Jula varer helt til påske, ihvertfall når man har det for travelt til å plukke den ned/skrive om den.
Min første jul uten mors kaker og familie og julemat, gikk overraskende fint,
men det blir ikke noe som kommer til å gjenta seg. Til det er jeg altfor tradisjonstro.

The Times They Are A´changin´

2009-12-31T22:23:00.000-08:00

70% av alle heisekraner er i Kina, og mange av dem er i Beijing.
Men det meste av forandringene skjer på mikronivå.
I starten var det forvirrede at butikkene på gaten min hele tiden skiftet navn,
form og innhold, men sånn er det når de fleste selger penner, kopper, t-skjorter,
blokker og alt annet man kan trykke bilde av Mao på. Less is Mao,
når det gjelder souvenirer, noe de ennå ikke helt har forstått.
For en stund siden var vi på verdens minste bar. Det var et hull i veggen,
men et av de mest hyggelige stedene vi har vært i byen. Nå er det et gatekjøkken.
Den tidligere eieren er på Bauhaus i Tyskland. Og vi er på vei hjem.
Sånt skjer.

Mor vet best

2009-12-26T02:37:00.000-08:00

Takk mamma, for at du hadde gått foran meg gjennom hele Hong Kong og satt opp små lapper om
alt jeg kunne, og ikke kunne, om alt som var farlig og skummelt.
Gud forby at jeg skulle tenke selv.

Hong Kong

2009-12-25T00:01:00.000-08:00

Kjære Beijing, jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette. Det enkleste er kanskje å bare
si det rett ut; jeg har hatt et sidesprang. Med Hong Kong. Det var ikke veldig
planlagt, det bare skjedde. Og det var fullstendig verdt det.
Beste byen jeg har besøkt i lang tid.

Blondes Have More Fun!

2009-12-21T05:41:00.000-08:00

Kina har en lang og stolt filmtradisjon. Mens de tidligere konsentrerte seg om krigsfilmer,
der en god japaner var en død japaner, er spekteret nå bredere.
I vinter vises den storslagne "Birth of a Nation" i salen ved siden av "Raddish Warrior"
og sånt åpner for at andre utlendinger enn japanere, får plass i kinesisk film.
Magnus har stått foran kamera i altfor stor dressjakke, og Mai har svømt i iskalde Houhai
etter å ha kommet fra fremtiden med beskjed til sin fremtidige mann.
Vestlig er festlig.

Er du blek og blond, er du brukbar, og i går var det Sima og jeg som skulle åpne tårekanalene hos Oscar-panelet.

Settingen; Club Latte. Estestisk kan det best beskrives som hvis kjærlighetsbarnet til
Solkongen og Will Smiths "Wild, Wild West", holdt sitt debutantball i en russisk strippeklubb.
Plottet; Gamle venner møtes på Latte. Tipsy utlendinger (oss) småkliner i hjørnene,
og overstylede kinesere synger om hvor gildt det hele er.
Belønningen; en erfaring og 100 yuan rikere, pluss gratis adgang og drinks i et år.

Nå kan det være den whiskyfarvede cola/vann-blandingen vi fikk som snakker,
men å være kjærlig foran kamera i et rom fullt av mennesker, mens en kineser roper "more kiss" i mikrofon, var overraskende lite merkelig.
Det er god å vite at man kanksje har funnet sin fremtidige backup-karriere

Film kommer så snart jeg får fingrene i den.

Work it!

2009-12-21T03:08:00.000-08:00

Jeg kom nettopp hjem fra en to ukers masterplanworkshop i Lian yun gang,
en liten fire millioners attgløyme på østkysten, som over de neste tyve årene skal
bygge verdens største containerhavn, og doble befolkningen sin. Instant city,
just add people, liksom. Vi ble behandlet som grever, og vist rundt i hele byen, bl.a.
til det nye state-of-the-art byplanleggingsmuseet. Jeg har ikke sett så mye presentasjonspenger
brukt på et så dårlig produkt siden lanseringen av OX-melk. Fersken og melk? Ew!

Hvis byen bare hadde brukt halvparten så mye tid på faktisk byplanlegging, som på presentasjon,
kunne de faktisk ha hatt en ok byplan. Det har de ikke nå.
Den de har nå, ligner noe man kunne fått ved å tape fettstift i hånden på aper, og slippe dem løs i et hvitt rom.

Sånn kom vi inn i bildet. Ikke fordi de trengte aper, men fordi de trengte noen med nye ideer.
Og det hadde vi. Arrangørene hadde lagt det opp som en konkurranse, og vi ble delt inn i seks lag,
med en japaner, en australiener, en fransk og to kinesiske i hvert team.
De vestlige klikket og jobbet som djevler, døgnet rundt i to uker.
De kinesiske kunne ikke computer eller engelsk. Fest.
Det var som å ha med barna sine på arbeide, så vi gav dem penn og papir,
og ba dem sitte og tegne noe fint, mens de voksne jobbet.
Det er sånn man får avlevert ting til fristen.
Husket jeg å nevne at min gruppe vant?

Kina uten farger

2009-11-29T06:38:00.000-08:00

Er for tiden på Workshop i en liten by, med dårlig internett.
Mer om det en annen gang, når jeg har bedre tid - og bedre internett.
I mellomtiden; kinesere i sort/hvitt.

Quiz: Hvem er den føste til å finne babyen på bilde 3?

Phantom of the Opera

2009-11-15T20:50:00.000-08:00

Så har man prøvd Opera i Kina også. I Peking Opera, den kinesiske utgaven
- som ikke har noe med Opera å gjøre - jubler publikum etter hvert akrobatiske krumspring
og buer når "den slemme" kommer på scenen. Det gjør de når de ser vestlig opera også,
noe som gjorde American Ballet Company´s oppsetning av Don Quixote til en opplevelse utenom det vanlige.
Det var scenisk europeisk finkultur parret med publikumsentusiasmen til en middels britisk fotballkamp.
Sånn skaper man stemning som varer lenge etter at sceneteppet er falt.

Silent Hill IV

2009-11-14T00:16:00.000-08:00

I går var vi i eksperimentboliger fra 50-tallet.
De var bygget som en kjempestor Soviet-style kollektivbolig, der man delte kjøkken og bad.
Mainnsjiten skal nå rives, og de som bodde der tidligere, har fått en neve dollars for å flytte.
Det var nesten helt tomt, nesten helt ødelagt, og skumlere enn Mia Gundersen uten make-up.
Og når du legger til merkelige, metalliske lyder, døde fugler og frostånde, var det som å være i en "Silent Hill"-temapark.
Så har man prøvd det også.

Får-i-bolle

2009-11-11T03:05:00.000-08:00

Når ble dette en matblogg? Jeg har tydeligvis skjulte ambisjoner om å bli den nye Viestad. Selv om han irriterer meg.
Han er matverdens svar på Fridtjof Wilborn, noe man helst vil styre unna.
But I digress.
Hvis man vil lære hvordan man lager fire kjøttfylte brødsaker på under halvannet minutt
(eller - for veganerne der ute - bare liker gjenhør med gammel Blondie), klikk "Play".
Og for all del; ikke glem persillekvasten.

Titta det snöar!

2009-11-06T02:38:00.000-08:00

The Birds

2009-11-05T21:33:00.000-08:00

I dag så jeg mann gjøre et triks jeg trodde bare Disney-prinesser kunne; holde ut armen og få fugler til å lande på den.
Tro meg, han så ikke ut som noen Disney-prinsesse, men han kunne også mer enn dem. Han hadde trent opp sine fugler til å hente perler, som han kastet opp i luften.
Fuglene fløy opp, snappet perlene mid-air, og gulpet dem opp i hånden hans.
Hvis fugleinfluensen noen sinne kommer tilbake, er han enten bakmannen, eller pasient 0.

Kineserne var mye mindre imponert enn meg. Kanksje er det vanlig her, en hobby alle har når de er yngre, men ikke følger opp på.
Som å samle på fotballkort, eller busemenn. Uansett, for your viewing pleasure; I bring you Fuglemannen:

Fornemt besøk II !

2009-11-02T16:37:00.000-08:00

”Der hvor det er to jøder, er det tre meninger,” sier man i Israel. Det er kanskje sant.
Men der hvor det er to Brænne Olstad´er er det minst syv. Og denne uken har det vært tre
av oss; Pappa, mamma og meg. Vi har spist nesten alle steder man skal spise, og sett
nesten alle tingene man skal se, og fremdeles hatt tid til å kjøpe overvekt og oppleve
noen uventede ting. Og peke hver i vår himmelretning og hardnakket hevde det er nord.
Det ville jo ikke vært familie uten. Takk for tur!

2009-10-23T08:27:00.000-07:00

Min venninne Mai kom hjem siste uke til én hysterisk roommate og 100 nye innflyttere.
De hadde fått kakerlakker, et ikke uvanlig fenomen i Beijing. Kakerlakker kan kanskje
overleve atomkrig, men ikke to danske jenter, væpnet til tennene med kjemikalier nok
til overta en liten stat og sørge for skinnende rene gulv og fri avløp i samme slengen.
Da de våknet neste morgen var gulvet mønstret av små brune skall, med bena i været og
følerne nede. Mennesket 1 - Kakerlakker 0.

Jeg hadde sympati, men også en indre glede over at det ikke var oss som hadde fått
fornemt besøk. Skadefryd er som kjent den beste fryd, men i dette tilfellet var den
kortvarig. Jeg kom hjem i går til én hysterisk roommate, et klorvasket hus og 1 ny
innflytter. Nå kan man jo hevde at én ikke er så ille. Danskene klarte å holde stand
mot 100. Problemet var bare at vår kakerlakk var litt større enn deres. Og hadde klør.
Og hale med brodd. Og ikke var en kakerlakk i det hele tatt, men en skorpion. En liten
gul og gjennomsiktig satan som – etter å ha kravlet opp i badekaret igjen etter å ha
blitt skylt ned sluket – fant veien til toalettskålen, og den spennende berg-og-
dalbanen bedre kjent som avløpet. Det skremte mennesket 1 – Skorpionen 0.

Våre kinesiske naboer kunne entusiastisk fortelle at det er fler der de kommer fra.
Bare den siste uken hadde se sett fire. Fem, hvis du teller med den de brukte to
minutter på å finne rett ved siden av inngangsdøren vår. Nice...

I morgen den dag kjøper jeg platåsandaler. Til hjemmebruk.

Per i Beijing!

2009-10-22T09:51:00.000-07:00

Fornemt besøk fra Hong Kong.

Nudler

2009-10-22T04:46:00.000-07:00

I dag fant jeg et matmarked ved skolen hvor de hadde alt! Alle typer grønnsaker,
frukt, kjøtt og fisk. Helt ferskt. Og så laget de nudler fra scratch.
Det gjør man sånn her; Han er ikke helt Ingrid Espeli Hovig, men strong but silent, får jobben gjort;

Nå ja, og så kunne man kjøpe dem her;

IKEA du fria, du fjellhøga nord!

2009-10-22T04:02:00.000-07:00

I starten når man flytter til Kina, tenker man at man ikke skal bli en av
"de utlendingene" som tømmer lommboken i importbutikken, og kun spiser mat
fra hjemlandet. Og McDonalds? Det er for folk som burde blitt hjemme!
Men etter noen uker med bitesize-mat tilberedt i billig olje, virker plutselig
rugbrød utrolig fristende. Og etter noen måneder ville man gladelig gi høyrearmen
og en nyre, for en blodig biff. Løsningen ble IKEA. Ikke fordi den er kjempestor,
og ligner alle andre IKEA i verden, men fordi IKEA utenfor skandinavia stadig
har Swedish Market, kapitalismens Ode til den svenske matkulturen,
og mekka for Skandinaver in exodus.

Jeg tror jeg gråt, jeg husker ikke helt, etter jeg så Kalle smile til meg fra
Kaviartuben, er alt litt som i en rosenrød tåke. Alt jeg vet, er at jeg kom ut derfra
med to fulle poser, stappet med tre typer knekkebrød, to typer syltetøy, kaviar(!),
svenske pepperkaker og rugbrødsmix. Og en regning på over 300. Det er mange penger i
et land hvor en kilo tørket mango koster 7 kr. Men det er også begrenset hvor
mye tørket mango man kan spise, og stadig ha en positiv innstilling til livet.

Kalles Kaviar derimot, er hva livet handler om.

Indre Mongolia

2009-10-20T05:22:00.000-07:00

For å komme til Indre Mongolia (som på tross av navnet, fremdeles er i Kina - who knew?) trenger man;

- Noen reiseglade mennesker (X)
- Mat og drikke til reisen (X)
- I hvert fall to dager fri (X)
- Et transportmiddel, f.eks. en kinesisk Van (X)
- Asfaltert vei helt til døren ( )

Vi kom nesten frem. Vi kjørte i syv timer, men de siste 60km vei var gravd opp, og man kjører ikke offroad i en Van. Men fin tur.

Karaoke

2009-10-02T08:31:00.000-07:00

Karaoke

Kinesere er sjenerte, de søte små. De tar ikke beslutninger alene, de
presenterer ikke ideer de selv har formulert og gjør de noe flaut
offentlig, starter en velkoreografert pinligdans av bukking og skraping.
Men ta dem ut av deres naturlige habitat og sett dem i et mørkt rom med
sofa i den ene enden, tv i den andre, og mikrofoner koblet til surroundanlegget,
og observer transformasjonen. Ping pong er for folk som husker krigen.
Er du ung, hipp og har ”happytime is your time” skrevet på t-skjorten,
skal det karaokes til timene blir små, og drinkregningen stor.
Kinesiske klassikere et hit, sammen med de veldig sangvennlige ”Michael Learns to Rock”.
Alt med få akkorder og stortallsangpotensiale. K-TV, som det heter,
starter gjerne klokken elleve, og varer til migrantarbeiderne busses til byggeplassen.
Prisen på 30 kroner inkluderer middag, startalkohol, og så mye sukret bønnemelk du kan drikke.
Og muligheten til å se kinesere gi Mariah Carey kamp til streken.
Og selv i en by hvor middag koster 4 kroner, er det for et kupp å regne.

Fester

2009-10-02T08:21:00.000-07:00

Metro

2009-10-02T08:17:00.000-07:00

METRO

The Basics

2009-10-02T08:12:00.000-07:00

2009-10-02T02:05:00.000-07:00

2009-09-14T00:21:00.000-07:00

MOTORSYKKEL

PÅ SKOLEVEI

2009-09-11T02:57:00.000-07:00

JA TAKK, KJEMPEHJERNE.

Supermarked

2009-09-05T02:32:00.000-07:00

2009-08-29T00:21:00.000-07:00

SUSHI

METRO