Min venninne Mai kom hjem siste uke til én hysterisk roommate og 100 nye innflyttere.
De hadde fått kakerlakker, et ikke uvanlig fenomen i Beijing. Kakerlakker kan kanskje
overleve atomkrig, men ikke to danske jenter, væpnet til tennene med kjemikalier nok
til overta en liten stat og sørge for skinnende rene gulv og fri avløp i samme slengen.
Da de våknet neste morgen var gulvet mønstret av små brune skall, med bena i været og
følerne nede. Mennesket 1 - Kakerlakker 0.

Jeg hadde sympati, men også en indre glede over at det ikke var oss som hadde fått
fornemt besøk. Skadefryd er som kjent den beste fryd, men i dette tilfellet var den
kortvarig. Jeg kom hjem i går til én hysterisk roommate, et klorvasket hus og 1 ny
innflytter. Nå kan man jo hevde at én ikke er så ille. Danskene klarte å holde stand
mot 100. Problemet var bare at vår kakerlakk var litt større enn deres. Og hadde klør.
Og hale med brodd. Og ikke var en kakerlakk i det hele tatt, men en skorpion. En liten
gul og gjennomsiktig satan som – etter å ha kravlet opp i badekaret igjen etter å ha
blitt skylt ned sluket – fant veien til toalettskålen, og den spennende berg-og-
dalbanen bedre kjent som avløpet. Det skremte mennesket 1 – Skorpionen 0.

Våre kinesiske naboer kunne entusiastisk fortelle at det er fler der de kommer fra.
Bare den siste uken hadde se sett fire. Fem, hvis du teller med den de brukte to
minutter på å finne rett ved siden av inngangsdøren vår. Nice...

I morgen den dag kjøper jeg platåsandaler. Til hjemmebruk.